<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=117639612409760&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Heter det CTA eller CTR? Hvis du jobber med e-postmarkedsføring, har du en hel rekke med forkortelser og uttrykk å forholde deg til. Noen begreper kan du glemme, men akkurat disse bør du kjenne til.

Psst! Ved å laste ned infografikken vi har laget - får du kjennskap til enda flere begreper innen e-postmarkedsføring.

Kundereise

Enkelt forklart handler en kundereise om hvordan kundene dine faktisk blir til kunder. Den beskriver alle kontaktpunkter kunden har med bedriften over tid, og hvordan de til sammen gjør en ukjent besøkende til en betalende kunde.

Hvorfor er dette relevant for nyhetsbrevene dine? Vel, når du vet hvor i kundereisen en person er, kan du sette opp automatiske utsendinger som tilfører et mer personlig preg. Det kan være en e-post som ønsker en kunde velkommen, en som tilbyr rabattkoder på bursdagen, eller en som minner om buksen som ble glemt i handlekurven. Nyttig og personlig er stikkordene.

Les også: Komplett guide til å lage gode nyhetsbrev

Åpningsrate

Åpningsraten er ganske enkelt prosentandelen av e-postlisten som faktisk åpner nyhetsbrevene. Raten beregnes ved hjelp av et usynlig sporingsbilde som blir lagt til en e-post. Når bildet lastes ned, regnes e-posten som åpnet. Vær oppmerksom på at enkelte e-postprogrammer ikke tillater nedlasting av bilder, og derfor kan åpningsraten se ut til å være dårligere enn den faktisk er.

Click-through-rate (CTR)

CTR, eller klikkrate på godt norsk, refererer til prosentandelen av mottakerne som åpner nyhetsbrevet og klikker på en av lenkene. Dette sier noe om hvor interessant og relevant innholdet er for leseren.

Klikkraten er som regel drastisk lavere enn åpningsraten. Ifølge MailChimp kan åpningsraten være så høy som 15–25%, mens klikkraten for samme kampanje kan være på (tilsynelatende lave) 2–3%. Tallene vil så klart variere ut ifra hvilken bransje du er i, men en CTR mellom 2–5% regnes som bra.

Hard og soft bounce

Det er kjipt når nyhetsbrevet du sender ikke kommer frem. Da har det sannsynligvis «bouncet» tilbake. Det kan skje av flere grunner. Vi skiller hovedsakelig mellom hard og soft bounce:

En hard bounce skjer når en e-postadresse eller et domene ikke lenger eksisterer. Da burde man fjerne denne personen fra listen.
En soft bounce skjer når en e-postadresse er inaktiv, satt til feriemodus eller har en full innboks. Soft bounce kan også skje når det er noe galt med serveren. Da kan du prøve å sende nyhetsbrevet litt senere. I andre tilfeller kan e-posten du sender fra få status som spam eller bli blokkert.

Call-to-action (CTA)

Hvordan får du leseren til å utføre en handling? Forhåpentligvis ved å bruke en god CTA. Ofte er CTA-en et bilde, en knapp eller et overtalende slagord som oppfordrer leseren til å klikke seg ut av nyhetsbrevet og videre til en landingsside.

Landingsside

Denne må ikke forveksles med bedriftens hjemmeside. En landingsside er en nettside med et enkelt formål: Å konvertere leseren til et lead eller en kunde, i bytte mot et nyttig innhold – for eksempel en guide eller ordliste. Besøkende kommer som regel inn på landingssiden etter å ha trykt på en CTA eller en annen oppfordring på en nettside eller i en e-post.

Konverteringsrate

Hvordan vet du om CTA-en presterer? Ved å sjekke konverteringsraten kan du se hvor stor prosentandel av mottakerne som gjorde den handlingen du ønsket at de skulle gjøre – altså antall konverteringer. Handlingen kan være alt fra et kjøp til en påmelding eller nedlastning.

Spam og spamfilter

Spam er uønsket e-post som sendes i store kvantum eller fra en anonym avsender. «Hjelp, jeg har blitt spammet med masse søppel» er kanskje et uttrykk du har hørt før. Spamfilteret skal luke ut slike e-poster. Dette filteret er kanskje e-postmarkedsførerens aller største fiende, for noen ganger merkes til og med ønskede e-poster som spam. Du ønsker selvsagt å få god åpningsrate, men merkes e-postene dine som spam, er du like langt.

Autentisering (SPF, DKIM og DMARK)

Apropos spam og spamfiltre, så finnes det ulike systemer som er laget for å hindre søppelpost. SPF (Sender Policy Framework) er et såkalt DNS-record og antispam-system som hindrer enkelte å sende e-poster fra et domene, slik at avsenderen ikke kan sette hvilken som helst adresse som avsender for e-posten – altså seile under falskt flagg. DKIM (DomainKeys Identified Mail) verifiserer at e-postene er troverdige, mens DMARK (Domain-based Message Athentication, Reporting and Conformance) validerer avsenderen og forsikrer legitimitet, slik at du blant annet unngår fisking etter sensitiv informasjon. De fleste e-postprogrammene har disse systemene som standard, men det kan være greit for deg å vite at de eksisterer.

New call-to-action